Dahab

Heisann. Regner med folk har irritert seg groenne over at vi ikke har oppdatert paa en stund (vi lever lykkelige i troen paa at vi faktisk har noen lesere). Beklager det.

Siden sist har Dag og jeg vaert i Nablus. Der besoekte vi en svaer flykningleir med familier som maatte flytte da staten Israel ble opprettet. En del er fra nord i landet, og de gamle husene deres er selvfoelgelig forlengst jevnet med jorden, men likevel gaar mange av dem med noeklene til familiens gamle boliger hengende rundt halsen. Balata Camp, som den heter, er ca 1 km2 stor og huser ca. 25.000 mennesker. Enormt trangt mange steder, og mange problemer baade fysisk og psykisk. For aa gjoere noe med dette har det blitt opprettet et senter som kalles Yafa Cultural Centre, hvor barn og unge kan utfolde seg kreativt. Barn maa faa vaere barn. Selvfoelgelig kan ikke hele leiren betjenes av dette senteret, men det finnes flere av samme sorten.

I Balata Camp og i Nablus generelt kommer israelske militaerstyrker omtrent hver natt for aa arrestere noen, trene styrkene sine eller bare skape uro. Saa den pulserende byen Nablus blir om natten en spoekelsesby. Vi var der imidlertid ikke saa lenge at vi fikk sett dette med vaare egen oeyne.

I Ramallah fikk vi besoek av Fuad, kompisen vaar fra de foerste dagene. Har kom paa middag soendag kveld. Hyggelig.

Dag og jeg har vaert nede for telling store deler av uken som har vaert. Begge to har faatt noe magestyr, men med litt ulike symptomer. Jeg skjoenner ikke helt hvordan Helle og Andrea har holdt ut med oss denne uken. Det har stort sett ligget to ufreshe guttekropper slengt rundt i leiligheten til enhver tid. Men naa er vi omsider paa bedringens vei.

Paa torsdag fikk vi aeren av aa moete Mordechai Vanunu i Jerusalem. I 1986 avsloerte han en del informasjon om Israels program for kjernefysiske vaapen. Ikke lenge etter ble han kidnappet i Roma av israelske myndigheter og satt i fengsel, siktet for forraederi. I alt 18 aar ble han holdt fanget, 12 av dem i isolat. Det var utrolig spennende aa hoere ham fortelle om hvordan han klarte aa holde seg selv sinnsfrisk og fungerende gjennom aarene paa den 2x3m store cellen. I dag er han overfort til et stoerre fengsel, som han sier. Han faar nemlig bare lov til aa oppholde seg i Jerusalem. Det har vaert masse oppmerksomhet rundt hans sak, blant annet har han 16 aar vaert nominert til Nobels fredspris. Ingen stater, Norge inkludert, har til naa innvilget ham oppholdstillatelse.

Fredag ble vi invitert paa avskjedsmiddag hos Sol-Britt. Der var det to menn som lagde mat, Mahmoud og Ameen. Maten var utrolig god, med massevis av farger og smaker. Etterpaa ble det argile (vannpipe) og arabisk tromme. Sykt god stemning.

Loerdag var vi ferdige med Ramallah for denne gang. Etter omtrent to uker var det paa tide aa sette kursen mot varmere stroek. Etter en del avgifter til baade den israelske og egyptiske staten kom vi vel frem til Dahab ("gull" paa arabisk). Her er det selvfoelgelig mye mer turismepreget enn i Palestina, men likevel er det ikke mer enn at det gaar an aa holde det ut. Det er ikke blitt like ille som i Sharm El-Sheikh, som ligger litt lenger soer.

Vi har egentlig bre slappet av og desperat proevd aa faa litt farge paa de blaahvite norske kroppene vaare. Vi faar se hvordan resultatet av hasardioes soling blir. Roedt er farge det ogsaa.

http://ristdetavdeg.wordpress.com/

Dette er linken til Mari, Ingeborg og Magni sin blogg. Dette er tre jenter fra rød ungdom som vi er blitt kjent med her nede. De har et 10 dagers opphold på Vestbredden hvor de reiser rundt og setter seg inn i situasjonen. Mye interessant lesing!

Ellers har Andrea og jeg hatt dagvakt idag, og vært med på tre nydelig fødsler og en ikke fullt så nydelig omskjæring.

-Helle-

Bil`in

Ser på bloggen at Helle og Andrea trodde at Helge og jeg hadde dagvakt fra 0800-1400. Men sånn ble det ikke. Sant nok startet dagen med at Helge og jeg var på sykehuset, men etter 2 timer fikk vi avspasering for det var så lite som skjedde der. PÅ vei til Rammalh city traff vi Vibeke. (Vibeke er kunstner og student som vi ble kjent med tilfeldigvis i Betlehem for noen dager siden) Hun inviterte oss med til Bil`in for å være med på den ukentlige demostrasjonen mot muren som ifølge høyesterett er bygget ulovelig på Palestinsk område. Bil`in er en liten palestinsk by med 1500 innbyggere, 20 min kjøring fra Ramallah sentrum.

Klokken 1200 gikk demostrasjonstoget på en rundt 70 stk mot den ulovlige muren. Følget besto av gamle og unge palestinere, israelere og presse. Da vi kom frem sto det en endel soldater på den andre siden av muren som begynte å skyte gummikuler og tåregass. Dette ble besvart med at noen av guttene i demostrasjonstoget tok frem slynger (en sånn jeg ser for meg av david brukte mot goliat) og fikk sendt noen steiner mot soldatene. Demostrasjonen holdt på slik en 15 min, ingen ble alvorlig skadet, men det var et par stykker som fikk blåmerker etter at de ble truffet av gummikuler.

DEMONSTRASJON: Palestinske demonstranter på den ene siden av gjerdet og israelske soldater på den andre.

Da demostrasjonen var ferdig ble Helge og jeg invitert på mat til en palestinsk familie i Bil`in. Det var deilig vær så vi satt ute og ble servert god arabisk lunsj, med mye grønnsaker og brød som bestemoren i huset ordnet til med hjelp av barnebarnet på 5 år. Denne idyllen ble fort avbrutt av at det ble sendt inn tåregass i nabohagen ,etterfulgt av at det kom to soldater med full uniform. -De var på jakt etter de unge steinkasterne. Sharm Carmeli Pollak som var sønnen i huset (og palestinsk filmskaper) hevet stemmen, gikk bort til soldatene og fikk dem ut hagen. I gaten utenfor nabolaget hadde det samlet seg israelske soldater og lokale palestinere som førte til at det oppsto kraftige konfrontasjoner.

Klokken 1600 tok Helge og jeg taxi tilbake til Ramallah fyllt av sterke inntrykk. Taxi sjåføren het Adib abu Rahma, han var en veldig engasjert figur. Du kan se han og få et inntrykk av situasjonen Helge og jeg fikk oppleve i dag på youtube:



-Dag.

24-timers vakt!

Da er jeg endelig på plass her nede. Det var kjekt å se de andre igjen og høre om alt de har opplevd forrige uke.

I går og i natt var jeg og Andrea førstemann ut til å gå vår første 24t-vakt; 8.00-8.00. Nå er egentlig dette lite å skryte av her på sykehuset, de fleste her legene går 30-timers vakter rett som det er.... Lenge leve norske jobbforskrifter!
Det har vært et fantastisk døgn. For min del begynte dagen med en helt uproblematisk normal fødsel av en kvinne som hadde 5 (?) barn fra før. Der gikk det fort i svingene! Så etter en del skitpreik og arabisk-pugg med de ansatte rundt på sykehuset, var det keisersnitt på gang. Folkene som jobber her er utrolig imøtekommende og tålmodig med oss utlendinger som ikke kan hverken språk eller fag. Vi har hatt masse artige samtaler og fått mange gode venner. Etter noen timers hvile var det på morgenkvisten i dag en ny fødsel. Denne gikk litt treigere, og endte med at ungen måtte dras ut med vakum.

Nå har Andrea og jeg sovet noen timer, og skal ta en tur down-town Ramallah (om det kan kalles det). Helge og Dag har hatt dagvakt (8.00-14-00) og møtte på to nordmenn som de stakk avgårde med til en landby i nærheten.

Vi snakkes!

Helle er på plass!

Startet dagen på sykehuset med foredrag av legemiddelindustrien om astma og nesespray preperater. Det var interessant nok. Frokosten vi hadde blitt lovet kom ikke får i 11-tiden, og da var Helge og jeg på felgen. Bare Andrea var lur nok til å få i seg frokost i morres, mens gutta så sitt snitt til å sove litt lengre. Etter foredraget ble vi sendt rundt på sykehuset til forskjellige avdelinger. Jeg fikk sett mye (keisersnitt, fødsler, sirkumstition, ++)
Høyepunktet i dag var at Helle endelig kom. -Godt at hele "Team Palestina" er på plass her i Ramallah, og jeg gleder meg til å oppleve mye nytt, nå også med Helle.

I kveld hadde vi en god arabisk middag (les mye friske grønnsaker) sammen med tre engasjerte jenter fra Rød Ungdom fra Norge. Samtalen gikk høylytt om konflikten her nede i Israel/Palestina.

God Natt.


-

Al-Bireh Hospital

Her kommer en kjapp oppdatering før vi går til sengs.
Denne uka besøker vi Al-Bireh sykehuset i Ramallah. Her får vi virkelig sett litt av hvert!
Vi følger ulike leger på sykehuset, og får dermed tilbringe litt tid i de forskjellig avdelingene.
I tillegg til at vi får være med på ultralydundersøkelser, fødsler, keisersnitt m.m. så holder spesialistene hver eneste formiddag lectures for 6.års studentene/turnuskandidatene/legene under spesialisering..og oss.. Så her er det bare å suge til seg så mye som mulig innen fagfeltet obstetrikk og gynekologi..
Innimellom spiser vi Falaffel. En slags palestinsk "nasjonalrett" som består av Hummus (kikert-purè), deilige grønnsaker, og selve falaffelen som er tørket Hummus som er klabbet sammen til baller og fritert. Det er veldig smakfullt! Vi får virkelig prøvd masse nye smaker her nede. De er så flinke til å bruke alle slags deilige krydder, som gjør maten veldig god og spennende.
Dag har blitt svært godt kjent med folkene på akuttmottaket, så han driver å stikker av dit hele tiden. Idag ble han ekstra populær der nede, da han kunne friste med snus. Noe som er helt ukjent her i Palestina. I tillegg til å friste med snus, er vår kjære Dag svært god til å få folk i snakk! Idag innledet han en samtale med en av overlegene nede på akuttmottaket, hvor de to sammen drøftet situasjonen i Palestina. Det endte med at hele avdelingen flokket seg omkring den norske andreårsstudenten og den mektige overlegen for å høre på hva som ble utvekslet av kunnskap og refleksjoner.

Da vi var ferdige for dagen gikk vi til en park for å legge oss å slappe av litt. Men det var ikke mye fred å få. En gjeng med college-gutter var så nysgjerrige på hvem disse blå-øynede folkene i parken var, at de bestemte seg like godt for å ta oss med inn til sentrum og kjøpe middag til oss... Falaffel selvfølgelig.


Gjerstfriheten her er helt ubeskrivelig- noe helt annet enn hva vi er vante med fra vår kultur. Den er helt enorm!
Vi har virkelig litt å lære fra disse fattige, undertrykkte folkene, som tross sin håpløse situasjon tar seg tid til noen ukjente studenter fra langtvekkistan.

Imorgen venter en ny dag på klinikken. Helle kommer også etterhvert, og det ser vi frem til!

So Long!

Ferdig med Jerusalem, på plass i Ramallah

I dag var målet å få se Dome of the Rock (Klippedomen), den gullkuppelen dere har sett på bildene, vet dere. Men først så vi stedet der Jesus ble korsfestet og begravet. Jeg fikk meg noen overraskelser i den kirken. For det første har jeg sett for meg at grotten Jesus ble lagt i skulle være en sånn fjellhule av et eller annet slag. Der tok jeg feil. Den grotten er en flott gullforgylt trebygning inni en kirke, med utskjæringer og lysestaker i enorme mengder. Så feil kan man ta. I tillegg trodde jeg at det var et stykke fra der Jesus ble korsfestet til der han ble begravet, noe som OGSÅ er feil. Det er snaue ti meter mellom de to stedene. Det var sikkert mest praktisk bare å velge nærmeste hule den gangen, sånn at bæringen ikke skulle bli så belastende. Og når den hulen i tillegg var så fantastisk fin skjønner jeg jo at det ble en veldig grei løsning på alle måter. Man lærer noe hver dag!

Da turistinngangen til Klippedomen endelig åpnet, stod vi først en god stund kø før vi i det hele tatt slapp frem til sikkerhetskontrollen. Her ble jeg stoppet fordi jeg hadde en bærbar pc i sekken, noe som er strictly forbidden. Så det ble ikke noen Klippedom på meg denne gangen. Jeg synes det er litt rart at pcer ikke er lov, hvis det er terrortrusler de tenker på, siden omtrent alle mobiltelefoner fungerer som pcer. Men jeg gadd (les: torde) ikke begynne å krangle med de israelske militærvaktene om det.

Etter å ha tatt en liten og søt palestinsk buss ut av Jerusalem sammen med masse palestinere, er vi akkurat kommet i hus i Ramallah. Dette er på Vestbredden, og er en by med kun palestinere. Først hadde vi en liten tur på sykehuset vi skal være på i forbindelse med prosjektet vårt, og så kjørte Sol-Britt (kontakten vår) oss til en leilighet vi skal bo i under hele oppholdet. Vi hadde egentlig trodd at vi skulle få et lite rom, men dette er jo en fullt innredet leilighet med store rom og høy standard.

I kveld blir det middag med Sol-Britt og Hilde fra Palestinakommiteen.