Dahab

Heisann. Regner med folk har irritert seg groenne over at vi ikke har oppdatert paa en stund (vi lever lykkelige i troen paa at vi faktisk har noen lesere). Beklager det.

Siden sist har Dag og jeg vaert i Nablus. Der besoekte vi en svaer flykningleir med familier som maatte flytte da staten Israel ble opprettet. En del er fra nord i landet, og de gamle husene deres er selvfoelgelig forlengst jevnet med jorden, men likevel gaar mange av dem med noeklene til familiens gamle boliger hengende rundt halsen. Balata Camp, som den heter, er ca 1 km2 stor og huser ca. 25.000 mennesker. Enormt trangt mange steder, og mange problemer baade fysisk og psykisk. For aa gjoere noe med dette har det blitt opprettet et senter som kalles Yafa Cultural Centre, hvor barn og unge kan utfolde seg kreativt. Barn maa faa vaere barn. Selvfoelgelig kan ikke hele leiren betjenes av dette senteret, men det finnes flere av samme sorten.

I Balata Camp og i Nablus generelt kommer israelske militaerstyrker omtrent hver natt for aa arrestere noen, trene styrkene sine eller bare skape uro. Saa den pulserende byen Nablus blir om natten en spoekelsesby. Vi var der imidlertid ikke saa lenge at vi fikk sett dette med vaare egen oeyne.

I Ramallah fikk vi besoek av Fuad, kompisen vaar fra de foerste dagene. Har kom paa middag soendag kveld. Hyggelig.

Dag og jeg har vaert nede for telling store deler av uken som har vaert. Begge to har faatt noe magestyr, men med litt ulike symptomer. Jeg skjoenner ikke helt hvordan Helle og Andrea har holdt ut med oss denne uken. Det har stort sett ligget to ufreshe guttekropper slengt rundt i leiligheten til enhver tid. Men naa er vi omsider paa bedringens vei.

Paa torsdag fikk vi aeren av aa moete Mordechai Vanunu i Jerusalem. I 1986 avsloerte han en del informasjon om Israels program for kjernefysiske vaapen. Ikke lenge etter ble han kidnappet i Roma av israelske myndigheter og satt i fengsel, siktet for forraederi. I alt 18 aar ble han holdt fanget, 12 av dem i isolat. Det var utrolig spennende aa hoere ham fortelle om hvordan han klarte aa holde seg selv sinnsfrisk og fungerende gjennom aarene paa den 2x3m store cellen. I dag er han overfort til et stoerre fengsel, som han sier. Han faar nemlig bare lov til aa oppholde seg i Jerusalem. Det har vaert masse oppmerksomhet rundt hans sak, blant annet har han 16 aar vaert nominert til Nobels fredspris. Ingen stater, Norge inkludert, har til naa innvilget ham oppholdstillatelse.

Fredag ble vi invitert paa avskjedsmiddag hos Sol-Britt. Der var det to menn som lagde mat, Mahmoud og Ameen. Maten var utrolig god, med massevis av farger og smaker. Etterpaa ble det argile (vannpipe) og arabisk tromme. Sykt god stemning.

Loerdag var vi ferdige med Ramallah for denne gang. Etter omtrent to uker var det paa tide aa sette kursen mot varmere stroek. Etter en del avgifter til baade den israelske og egyptiske staten kom vi vel frem til Dahab ("gull" paa arabisk). Her er det selvfoelgelig mye mer turismepreget enn i Palestina, men likevel er det ikke mer enn at det gaar an aa holde det ut. Det er ikke blitt like ille som i Sharm El-Sheikh, som ligger litt lenger soer.

Vi har egentlig bre slappet av og desperat proevd aa faa litt farge paa de blaahvite norske kroppene vaare. Vi faar se hvordan resultatet av hasardioes soling blir. Roedt er farge det ogsaa.