Al-Bireh Hospital

Her kommer en kjapp oppdatering før vi går til sengs.
Denne uka besøker vi Al-Bireh sykehuset i Ramallah. Her får vi virkelig sett litt av hvert!
Vi følger ulike leger på sykehuset, og får dermed tilbringe litt tid i de forskjellig avdelingene.
I tillegg til at vi får være med på ultralydundersøkelser, fødsler, keisersnitt m.m. så holder spesialistene hver eneste formiddag lectures for 6.års studentene/turnuskandidatene/legene under spesialisering..og oss.. Så her er det bare å suge til seg så mye som mulig innen fagfeltet obstetrikk og gynekologi..
Innimellom spiser vi Falaffel. En slags palestinsk "nasjonalrett" som består av Hummus (kikert-purè), deilige grønnsaker, og selve falaffelen som er tørket Hummus som er klabbet sammen til baller og fritert. Det er veldig smakfullt! Vi får virkelig prøvd masse nye smaker her nede. De er så flinke til å bruke alle slags deilige krydder, som gjør maten veldig god og spennende.
Dag har blitt svært godt kjent med folkene på akuttmottaket, så han driver å stikker av dit hele tiden. Idag ble han ekstra populær der nede, da han kunne friste med snus. Noe som er helt ukjent her i Palestina. I tillegg til å friste med snus, er vår kjære Dag svært god til å få folk i snakk! Idag innledet han en samtale med en av overlegene nede på akuttmottaket, hvor de to sammen drøftet situasjonen i Palestina. Det endte med at hele avdelingen flokket seg omkring den norske andreårsstudenten og den mektige overlegen for å høre på hva som ble utvekslet av kunnskap og refleksjoner.

Da vi var ferdige for dagen gikk vi til en park for å legge oss å slappe av litt. Men det var ikke mye fred å få. En gjeng med college-gutter var så nysgjerrige på hvem disse blå-øynede folkene i parken var, at de bestemte seg like godt for å ta oss med inn til sentrum og kjøpe middag til oss... Falaffel selvfølgelig.


Gjerstfriheten her er helt ubeskrivelig- noe helt annet enn hva vi er vante med fra vår kultur. Den er helt enorm!
Vi har virkelig litt å lære fra disse fattige, undertrykkte folkene, som tross sin håpløse situasjon tar seg tid til noen ukjente studenter fra langtvekkistan.

Imorgen venter en ny dag på klinikken. Helle kommer også etterhvert, og det ser vi frem til!

So Long!