Dag 2

I dag har vaert en fullstappet dag. Men forst tror jeg familien vi bor hos fortjener aa bli presentert. Nalja er moren og sjefen i huset. Hun lager fantastisk mat og er alltid i godt humoer. Ramzi er mannen reiseselskapet vaart har vaert i kontakt med, han er soennen til Nalja. De er syv soesken, men det er bare Ramzi og Foad som bor hjemme. Foad er han vi har vaert mest sammen med til naa. Han har masse kunnskap om hele situasjonen her nede, og utrolig lik oss paa de fleste omraader. Har kjoerte oss rundt i hele gaar og i hele dag.

Dagen i dag: Etter en fantastisk arabisk frokost dro vi med leiebilen vaar ut i det store (lille) Israel. Vi har blant annet besoekt soesteren til Ramzi og Foad, Taheer, som bor med mannen sin, Natheem, i byen Be'ersheva. Dette er en saakalt "mixed city", altsaa med baade israelske og arabiske innbyggere. Det er fantastisk aa se saann gjestfrihet som disse to viste oss, og i tillegg var de veldig aapne om hvor vanskelig hverdagen deres er. Selv om de har israelske pass, og har full rett til aa bo der de gjoer, opplever de diskrimminering fra israelere i bygningen de bor i, paa skolen, paa butikken, overalt. "I cannot develop myself here", sier Natheem. Han er fast bestemt paa aa flytte ut av landet og gjoere ferdig utdannelsen sin der, for saa heller aa komme tilbake senere. Det maa vaere utrolig vanskelig aa praktisk talt bli tvunget ut av hjemlandet sitt for aa faa en holdbar hverdag. Vi utvekslet mailadresser og telefonnummer, og skal proeve aa holde kontakten.

Etter Be'ersheva dro vi ut i oerkenen til en beduinfamilie som er i slekt med Naljas avdoede mann. Der var det ikke innlagt stroem og ikke vann, men smaa brakker og telt. De har kameler, sauer og geiter, og serverte oss arabisk myntete i beduinteltet. I et telt midt i oerkenen under en stjernehimmel med fullmaane. Da Andrea spurte om Akam (han som tok oss imot) hvordan det var aa bo her sammenlignet med et mer moderne liv, tenkte han seg lenge om, men svarte rett foer vi dro at "i byen vil du aldri oppleve den friske luften vi har her ute". Jeg kjoeper den.

Jeg laerte forresten noe om arabiske skikker da vi var hos beduinene. Moren i familien tilboe oss middag, og Foad oversatte for oss. Jeg takket selvfoelgelig ja, men Foad sa han syntes vi skulle dra, og takket henne for tilbudet, men sa vi maatte dra. Da vi kom i bilen fikk jeg klar beskjed om at man aldri maa si ja foerste gang tilbudet kommer, men vente paa tre-fire tilbud foer man gir opp og lar seg servere. Det er et slags hoeflighetsspill mellom vert og gjest som er ganske kult, men likevel uvant for oss.

Da vi dro fra beduinene var klokken kanskje aatte eller ni, men vi skulle fortsatt faa med oss Doedehavet i dag. Saa vi kjoerte bort og tok en dukkert med israelske jagerfly broelende over hodet paa oss. Doedehavet var ikke overraskende paa noe vis, men stilig for de som ikke har vaert der foer. Vannet er saa salt at det nesten kjennes ut som krem.

Liten falaffel i Jerusalem paa veien hjem til familien i Lod (Tel-Aviv) og god natt.